Jente på nytt eventyr

Klokka e no 14.50 og det e lørdag=) Blir kjekt i kveld satsa ej på=)

Klokka e no 09.57 og ej og Kristine he nettopp vært å henta to kattunga (en han og en ho) Kristine ska ha guten og ej jente=) Han ska heite Leo og min ska heite Mia=) Dei e så nydelige atte=)

No ska vi snart til Molde en tur, så snakkes…

Klokka e no 01.40 og her sitt ej lys våken. Ganske irriterande egentlig. Burde vel egentlig ta mej en tur i senga å sove, men frista ikkje i d heile tatt.

He funne ut at ej he nåken persona/dyr å takke…

Kristine…Takk for at du helde ut me mej…Takk for at du fortsatt står der og e der for mej. Veit ikkje ka ej skulle gjort uten dej i livet mitt. Kunne skreve ei tjukk bok om kor mykje du betyr for mej=) E så utrulig glad i dej=)

Nåken ord til dej:

Når stormen herjer og kaoset raser

Er du min venn når andre maser.

Du lar meg få fred, lar tankene få gli

Hos deg må jeg aldri ha noe å si.

Du forstår alltid alt, jeg trenger ingen ord

Jeg beundrer deg og din personlighet så stor.

Når du dine gode og varme blikk sender

Og står der, vil hjelpe, strekker ut dine hender

Viser du hvem og hvor utrolig du er,

Min kjære venn, du klarer deg i all slags vær!

Du er min ridder i skinnende rustning

Jeg føler meg trygg når du er omkring.

Du er alt det vakre og gode i verden

Sammen skal vi klare oss på denne ferden.

Du har gitt meg så mye, og for det deg jeg takker

Du har dyttet meg opp mange bratte bakker.

Jeg vet at jeg ikke får takket deg nok

Men vit jeg er glad for alt jeg har fått!

Jeg er alltid så lykkelig når du er meg nær

Og jeg er så takknemlig for at du min venn er.

Du er håpet i drømmen, og gnisten i flammen,

Jeg føler kun glede når vi to er sammen.

Når jeg er med deg glemmes alt annet

Og du har for meg en riktig vei banet.

Du har hjulpet og gledet meg utallige ganger

Du dømmer ingen, befrir dine fanger.

Du gir meg kjærlighet, håp og tro

Og i mitt hjerte du vil for alltid bo.

Du betyr så utrolig mye for meg

Jeg kommer aldri, aldri til å glemme deg

Trenger du råd, er trist eller lei

Så husk at du alltid kan regne med meg

Jeg vil støtte hjelpe deg så godt jeg kan

For du har satt mitt hjerte i brann.

Og i tunge tider når hverdagen er grå:

Husk at bak mørke skyer er himlen alltid blå!

Andreas…Takk for alle samtalane vi he hatt…mange av dei he hjulpe mej mykje…Håpe vi kan fortsette å ha d fine vennskapet vi he no…og takk til dej også for at du helde ut me mej=)

Lady, Molly og King… Helde mej me selskap når ej e aleine heime… Dei e en naturlig del både i mitt liv og matmor sitt liv=)  Snillare og kosete hunda ska du leite lenge etter…Kjempe glad i dokke alle tre=)

Takk for at dokke eksistere=)

Klokka e no 18.04 og ej sitt å venta på at folk ska komme heim. Kjeda mej nåke grusomt og ganske røyksjuk i tillegg.

Driv å høre på nåken gamle brente cd’a, mykje bra musikk innimellom.

He mista skrivelysten…så fortsette meir seinare…

Klokka e no 06.21 og her sitt ej lys våken enda…he vært våken heile natta…

Berre 13 daga igjen til ej ska reise…d begynne å nærme sej…Må vel begynne å pakke ned tinga mine snart sånn at ej e klar til den tid. Får satse på at ting går bra.

Bør vel prøve å sove no…

Klokka e no 13.20 og ej stod opp for ca en time sida. He seriøst ingenting å gjer på, så da blir ej no sittande her mens alle andre e på jobb. Ej klarte no å miste jobben min, pga. en tabbe som aldri burde blitt gjort. Kankje like greit siden ej ska til Tromsø om to veke og kanskje ej lykkes bedre der oppe på alle fronta…

Så dagane framover no tilbringe ej forann pcn, sitte å høre på musikk og kike på nettet.

He en sang som ej he fått på hjernen da…

Bullet for my Valentine – «Hearts Burst Into Fire»

Den e absolutt verdt å høre.

Skrive meir seinare…

Klokka e 21.04 og ej he nettopp spist middag sammen me min samboer. E fortsatt ganske tankefull ang. d å reise til Tromsø, d blir no ei stor forandring og mykje nytt å forholde sej til. Ej ska no være der aleine ganske lenge sammen me alle dyra på ei hytte på en plass som heite Mallangen, langt ute i ødemarka. D går vel på ett vis, ej he no selskap i Lady, Molly, King så d blir vel ikkje så gale da men…

Håpe at ting ordna sej til slutt da…

Klokka e no 02.00 og ej he enda ikkje funne senga. He ikkje lyst til d heller av en eller anna merkelig grunn. Mykje å tenke på kanskje…eller nåke sånt.

He nettopp sett en film som heite The Cinderella Story. En heilt nydelig film som ej he blitt steike glad i å sjå. D e en romantisk film, ligna veldig på Tre nøtter til Askepott. Den tsjekkiske filmen som går på morgenen på julaften kvart år.

Om du lika romantiske filma der prinsen og prinsessa fe kvarandre til slutt så e den virkelig verdt å sjå.

Berre så synd at d ikkje ende sånn i virkeligheten…

En sang fra filmen: Edwin McCain – «I’ll be»

Ett lite utdrag fra den (den delen ej lika best):

I’ll be your crying shoulder

I’ll be your love suicide

and I’ll be better when I’m older

I’ll be the greatest fan of your life

God natt da…

Mykje tanka og forskjellig oppe i haude mitt for tida. Blir mange nye forandringa som ej ikkje veit heilt om ej kjem til å takle, veit ikkje om ej e klar for d heller.

Den 7. juli så ska ej flytte fra Åfarnes i Møre og Romsdal heilt opp til Tromsø. Til en plass ej ikkje kjenne og folk ej ikkje kjenne. Synes det rett og slett e skummelt, men ej veit no i hvertfall at ej ikkje vil bli buande her, for da står ej aleine. Det høres kanskje ganske teit ut, men det e faktisk sånn.

Den personen ej va i lag me lengst bur i Ålesund, han e tre år yngre enn mej. Vi he hatt det en kan kalle ett av og på forhold. For ei god stund tilbake så fant vi ut at vi skulle prøve på nytt etter ett halvt års avbrekk og d føltes heilt riktig. Alt stemte liksom. Det gikk kjempe bra heilt til …… (en ej he rota en del me og he vært og e ganske betatt av) fant ut at han skulle ta kontakt på facebook. Så gikk praten over til msn og ej gikk ganske langt over streken der, han fortalte mej kor mykje han angra på at han hadde gjort d slutt osv. Vart en del seine kvelda der ej satt og prata me han på msn og ej fekk da følelsen av at han ville nåke meir. Så en dag så fant vi ut at vi skulle treffes, at ej skulle komme en tur opp til han. Der gikk ej enda lenger over streken.

Tok nåken daga før ej tørte å fortelle typen min om at ej he vært utro, men ej tok mej sammen å fortalte han det. Ej fortalte det på msn og han tok det som ej forventa. Ej fortalte d no på den mest feigaste måten, men ej veit at ej aldri hadde tørt og fortalt det ansikt til ansikt. Så det va da slutten på det forholdet, kanskje egentlig like greit for det hadde aldri vart lenge alikevel sjøl om det ikkje va heilt måten å avslutte det på.

Så da va ej og …… tilbake på rote-stadiet igjen, nåke ej trivdes godt me. Etterkvart så begynte ej og hinte til at vi kanskje kunne prøve å gå litt sakte fram og sjå om vi kanskje hadde ei framtid i lag og d ville han være me på.  Så da vart d sånn, vi møttes no en del ganga og tilbringte en del tid att me kvarandre og på msn. Ej fekk faktisk ett stort håp om at det skulle bli mej og han igjen, men etterkvart så rakna det håpet. Han hadde vist funne ut at det å ta ting sakte ikkje hjalp og at det ikkje gjorde nåken forskjell. Så det va det, håpet mitt knustes akkurat i det øyeblikket der.

Så kanskje det totalt sett ikkje e så gale å flytte opp til Tromsø. For ej veit at om ej blir værande her så mykje lenger så kjem ej berre til å bli såra igjen og igjen og d ende me at ej knekke sammen.

Ej fe en ny begynnelse og muligheten til å bygge mej sjøl opp igjen psykisk.